KRISTIANSAND: - Det har aldri vært snakk om noe forsoningsmøte. Jeg har hele tiden fått forståelse av at innslagene skulle være basert på historikk og kultur. Da jeg fikk se programheftet, ble jeg veldig skuffet. Her står det at «Forsoning er et viktig stikkord for årets festspill»!

Dette sier talskvinne for romanifolket, Linda Alexandersen. Hun har hatt atskillig å gjøre i forbindelse med årets program, som omfatter seminar om storsamfunnet og romanifolket, stor konsert med sigøyner- og romanimusikk og predikant Ludvig Karlsen i høymessen. Nå føler hun seg både sveket og tråkket på.

- Det kan ikke bli noen forsoning før Kirken har bedt om unnskyldning. Og det har den ennå ikke gjort. Jeg har fått mange telefoner fra representanter for romanifolket de siste dagene. De har lest i avisene at det skal komme til en forsoning under årets Kirke-Festspill og er opprørte, sier hun.

- Intet svik
Linda Alexandersen viser til kirkemøtet i 1998 der biskop Ernst Baasland fikk flertall for å endre formuleringen slik at man overførte ansvaret for overgrepene mot romanifolket fra Kirken til det norske folk generelt. Senere har noen fra romanifolket skrevet under på en samarbeidsavtale med Kirken, men dette har ført til en splittelse.

- Jeg er tilsluttet Romanifolkets Landsforening, men har dialog med alle de andre grupperingene. Mange har lurt på om dette skulle være en form for forsoning. Dette har jeg svart nei på. Så kommer de i kirken og får ordet «forsoning» rett i ansiktet, det er akkurat som om jeg har sveket mitt folk, sier hun.

- Men jeg trekker meg ikke fra programmet. Jeg vil stå og forsvare mitt eget folk som kommer, sier hun.

- Ingen forsoningsprosess
Daglig leder for festspillene, Nina Schei Ledang, sier at Kirkefestspillene ikke er inne i en forsoningsprosess med romanifolket.

- Festspillene er en stiftelse og har ingenting å be om unnskyldning for. Det er imidlertid gjort et forsøk på å få i gang en forsoningsprosess mellom Den norske kirke og romanifolket. Derfor sier vi at forsoning er et viktig stikkord. Men det betyr ikke nødvendigvis bare dem. Vi vil ta opp hansken og bringe deres kultur og egenart inn i festspillene.

- Teksten i programmet er blitt overtolket. Jeg vet at det er mye uro omkring forsøket på samarbeid mellom Kirken og romanifolket. Men vi hadde lyst til å sette denne prosessen på agendaen. Hverken mer eller mindre. I ettertid kan man kanskje se at man burde ha formulert seg litt annerledes i programmet, sier hun.

- Kan ikke vedtas
Domprost Jan A. Erichsen, som er styreleder for Kirkefestspillene, sier han synes det var uheldig av biskop Baasland å utføre tekstendringen på slutten av kirkemøtet i 1998.

- Men under enhver omstendighet kan ikke forsoning vedtas på et møte. Forsoning er jo en prosess. Derfor håper jeg at årets Kirke-Festspill kan være et bidrag til å gi denne befolkningsgruppen et håndslag ved at de har anledning til å ha sin kulturutfoldelse hos oss, sier han.

Nettopp Kirkens forhold til romanifolket er tema for et seminar i dag, lørdag, i Domkirkens menighetshus, med representanter for Kirken, romanifolket og forskere i panelet.

Norsk misjon blant hjemløse
Et viktig tema blir Norsk misjon blant hjemløse som hadde både Kirken og staten som støttespillere. Splittelse av søskenflokker, feilplassering av normale barn på åndssvakeinstitusjoner, sterilisering, lobotomering og barn på legd var noe av synderegisteret.

- Det var sikkert ikke noe den gang som ble gjort med bevisst ond vilje. Men i ettertid har Kirken innsett at den var altfor mye et barn av sin tid og kanskje ikke barn av den påvirkning som Skriften skulle ha gitt av korrektiver for den type oppførsel, sier Erichsen.