--1-- --2-- --3-- --4-- --5-- --6-- --7-- Smertefullt oppgjør med fortiden SKYGGE: En mørk skygge vil ligge over årets kirkemøte. Det vil bli husket som møtet der et knapt flertall vegret seg for å be taterne om betingelsesløs unnskyldning for åpenbar urett Kirken har begått mot dem i over hundre år. KURT-JOHNNY OLSEN Kommentatoren er journalist i Aftenposten med kirke og livssyn som spesiale Det var såvisst hverken kløktig formuleringskunst eller stor evne til innlevelse i taternes anliggender biskop Ernst Baasland utviste på Kirkemøtets siste dag. Biskopen syntes å være mest opptatt av at Kirkemøtet ikke måtte bruke for "svulstige" og harde ord i fremstillingen av den urett og brutalitet Kirken i mer enn hundre år - fra 1870-tallet - hadde begått mot denne minoriteten. Anklagene mot dem som hadde begått overgrepene, måtte ikke bli for sterke. Taterne vil neste år få sine kirkeoffer "for å ta vare på egen kultur og identitet". Det er vel og bra. Men inntrykket av et kirkemøte som forsøkte å overføre klart dokumenterte kirkelige overgrep til "vårt folk", før nølende unnskyldning kunne vedtas, vil for alltid følge denne saken.
Aktivt presteskap Saken handler om tatere som har vært utsatt for overdoser av overgrep og undertrykkelse, svært ofte tilskyndet av Kirkens aktive presteskap. I dag finnes dokumentasjon på at alt for mange prester var aktive pådrivere for tvangssterilisering av kvinner og tvangslobotomering. Alt for mange foreldre ble fratatt sine barn - svært ofte uten at lovlig vedtak var fattet - fordi de var tatere. I Kirkens og misjonens navn ble det gjennomført tvangsarbeidslignende tiltak. Hensikten var å forandre en folkegruppes kultur og identitet. Baasland ønsket ikke å be om unnskyldning for synder andre mennesker hadde begått. Det er når en hører slikt, man gremmes. Saken dreide seg nemlig ikke om andres personlige synder, men om betingelsesløs unnskyldning fra Kirken for dokumenterte overgrep den har begått mot taterne. Først etter at hovedansvaret for de ugjerninger kirke og Norsk Misjon Blant Hjemløse hadde påført taterne var overført til "vårt folk", og presisering om at Kirken bare var "medansvarlig", kunne Baasland stemme for unnskyldningen "Forlat oss vår skyld!". Sakens alvor ble ytterligere forsterket ved at 43 av Kirkemøtets 83 delegerte støttet Baasland. Tre forhold i denne saken skaper uro: Biskopen skjønte ikke effekten av sine egne ord. Det er betenkelig. Han forsto ikke at her balanserte Kirken på stram line i forhold til mennesker med særdeles sterke følelser overfor Kirkens ødeleggende behandling av dem. Det er alvorlig. Baasland fant det heller ikke nødvendig å søke kunnskaper hos primærkildene, taterne, som under hele møtet befant seg bare få meter fra biskopen. Det er nedslående. Underlig forestilling Taternes reaksjon var høyst forståelig - de marsjerte rasende ut av salen for senere å bryte sammen i bitter gråt over biskop Gunnar Stålsetts skuldre. Stålsett var forøvrig den eneste som med tyngde sto opp og satte ord på de dokumenterte overgrep Kirken har begått. De fleste andre toet sine hender. Taterne hadde håpet på en uforbeholden unnskyldning fra Kirken. En av dem hadde tatt med seg trekkspillet til bruk under lovsangen og takken ved avslutningen av møtet. Det ble hverken lovsang eller trekkspillmusikk.
Resultatet av det som skjedde på Hotell Terminus i Bergen forrige uke, vil være at bispeembedet kommer til å bli tillagt større betydning frem til valget om tre år. Vi fikk på mange måter dokumentert at striden rundt valget av preses tidligere i høst, i grunn var nokså uinteressant. Blant landets 11 biskoper fremsto Gunnar Stålsett i en klasse for seg. Det er neppe tvil om at mange vil se på ham som "den fremste blant likemenn". Dernest bør det gjøres et grunnleggende arbeide frem mot neste menighetsrådsvalg blant alle folkekirkens forkjempere som ønsker å inkludere alle Kirkens medlemmer i fellesskapet. Til et slikt arbeide vil man neppe få drahjelp fra Kirkemøtet. Men grasrotbevegelser har tidligere vist seg å ha stor effekt. Saken dreier seg nemlig om intet mindre enn den åpne folkekirkes fremtid her i landet! |