--1-- --2-- --3-- --4-- --5-- --6-- --7--

En unnskyldning med forviklinger!

Hvem ville for et år siden trodd at en biskop ville bøye seg for en tater og be om unnskyldning for sår han hadde påført hans folk? Biskop Ernst Baasland i Stavanger gjorde faktisk det torsdag. Det fortjener han honnør for. Men så må det også sies at han egentlig ikke hadde noe valg. Reaksjonene på kaoset biskopen skapte under og etter Kirkemøtet, ble for overveldende. Ingen, heller ikke noen av de 42 delegatene som stemte for biskopens forslag, har i ettertid forsvart sin stemmegivning eller biskopen.

Men heller ikke Baaslands retrett var god. I et intervju med Aftenposten sist fredag sa biskopen at han hadde vært klar over de sår og smerter han hadde påført taterne helt siden Kirkemøtet ble avsluttet en uke tidligere. Opplysningen gir grunn til å minne biskopen om den klare anvisning han kan finne i Det nye testamente på hvordan man skal rydde opp når urett er begått. Anvisningen går kort og godt ut på at man skal legge alle planer og oppdrag til side inntil unnskyldning er gitt. I stedet har biskopen brukt energi på bortforklaringer av det som egentlig skjedde i denne saken. Aftenposten er beskyldt for å ha gitt en feilaktig og fordreid fremstilling av hendelsesforløpet på Kirkemøtet. Vi kan ikke se at det finnes saklig dekning for denne anklage.

Kanskje ville biskopen opptrådt mer i overensstemmelse med Skriften om han hadde bedt en av sine kolleger om å forrette takkegudstjeneste umiddelbart etter Kirkemøtet, og selv brukt tiden til å rydde opp i de smerter han hadde forårsaket hos et folk som gjennom hundre år har opplevd kirkelig brutalitet av verste slag på kroppen. Baasland burde ikke ventet i flere dager før han innledet kontakt med representantene for Romanifolkets Landsforening (RFL), som reagerte sterkest på hans benkeforslag på Kirkemøtet.

At biskopens unnskyldning ikke var tydelig fremført før et fjernsynsteam bragte partene sammen, bidrar til å forsterke inntrykket av at hans beklagelse satt langt inne. For i mellomtiden hadde en samlet presse, flere prester og mange av Kirkemøtets delegater beklaget seg over det kaos biskopen hadde skapt.

Nå har altså Baasland bedt offentlig om unnskyldning for at ordet "vi" (les: Kirken), som ble fjernet til fordel for uttrykket "vårt folk" i unnskyldningen for Kirkens hundreår lange overgrep mot taterne, har skapt nye sår hos dem. Men hva mener de 42 andre som - kanskje ureflektert - stemte for Baaslands forslag? Er de enige med ham, eller vil de at vedtaket fortsatt skal gjelde?
Biskop Baasland har riktig nok i et brev til "Taterfolket" skrevet at "Det var riktig og viktig for hele Kirkemøtet at Kirken ber taterne om uforbeholden unnskyldning". Dette er en formulering som igjen skaper et forvirrende inntrykk. Biskopen har nemlig ingen fullmakt til å uttale seg på Kirkemøtets vegne, kun på egne. Det er vedtaket som er avgjørende i denne saken, ikke hvilke presiseringer Baasland måtte ha fremført under eller etter Kirkemøtet. Kirkerådet kan ikke forandre Kirkemøtets vedtak. Det hersker derfor liten tvil om at Baaslands offentlige avstandtagen fra innholdet i egne formuleringer må føre til ny kirkemøtebehandling av saken. Bare Kirkemøtet kan endre et vedtak mange ser på som en skamplett for Kirken.


--------------------------------------------------------------------------------
Utgiver: Aftenposten A/S, Akersgaten 51, 0180 Oslo. Ansvarlig redaktør Einar Hanseid.
Henvendelser angående denne tjenesten rettes til webmaster@aftenposten.no.

--------------------------------------------------------------------------------
Copyright © 1997 Aftenposten.

--1-- --2-- --3-- --4-- --5-- --6-- --7--